Ny publikasjon: Sikkerhetspolitiske dilemmaer

For ett år siden satte vi i gang et bredt samarbeid for å løfte sentrale problemstillinger knyttet til den kommende langtidsplanen for Forsvaret. I en ny publikasjon samler vi perspektiver fra ulike bidragsytere angående en rekke temaer knyttet til forsvar og sikkerhet.

Bakgrunnen for samarbeidsprosjektet var at det var flere utfordringer knyttet til arbeidet med forrige langtidsplan. Regjeringens forslag til langtidsplan ble levert til Stortinget i juni 2016 – flere måneder senere enn det som er normalt. De lange linjene kunne derfor ikke trekkes opp før også forsvarsbudsjettet for 2017 måtte behandles. Det var ikke tilstrekkelig parlamentarisk støtte for strategien, noe som la sterkt press på behandlingen i Stortinget. Kunnskapsgrunnlag fra andre aktører ble også presentert for sent i prosessen. Resultatet var at vi fikk sprikende kunnskapsgrunnlag, sterke lokale og interessepolitiske aktører, og mangel på effektuering og implementering av deler av politikken. Man kan også stille spørsmålstegn ved om det var hensiktsmessig å skille ut Landmaktsutredningen fra den øvrige behandlingen.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg mye siden arbeidet med forrige langtidsplan. Tradisjonelle allianser og institusjoner som forsvarer våre verdier utfordres. Russland hevder seg i økende grad i våre nærområder, og Kina er på vei inn i Arktis. Trusselbildet er mer komplekst og sammensatt, grensene mellom fred og konflikt er mer utydelige, og økt teknologiavhengighet gir også større sårbarhet.

Hvordan kan og bør Norge styrke forsvarsevnen og utvikle totalforsvaret i dette bildet?

Forsvaret har blitt mindre og mer spesialisert de siste årene. Sivile aktører har tatt over infrastruktur og kommunikasjon som staten tidligere har eid. Norge som en liten nasjon gir et relativt beskjedent bidrag til våre allierte. Vi har ikke kvantitet, men kan gi kvalitative bidrag. Det holder ikke å basere seg på gamle planer. Det er behov for nye strategier og konsepter basert på et kunnskapsgrunnlag tilpasset en ny sikkerhetssituasjon.

Forsvarsministeren uttalte følgende til aldrimer.no 19. september 2018, om organiseringen av arbeidet med ny langtidsplan: «Det er litt viktig å bruke forskjellige miljøer for å samle kunnskap. Vi har ikke lyst til å bare duplisere og forsterke det som er tenkt før. Det er ikke sikkert at det er den riktige tanken i morgen. Derfor gjør vi denne jobben for å være sikker på at vi har ny og fersk kunnskap som står til de realitetene som vi står i. Og så skal vi bygge langtidsplanen på det kunnskapsgrunnlaget.»

Forsvarsministeren er videre opptatt av at det er «nødvendig å oppdatere situasjonsforståelsen for å gi den nye langtidsplanen riktig retning». Det er ikke bare viktig å oppdatere situasjonsforståelsen, men det er også viktig at denne situasjonsforståelsen deles av mange for at forankringen skal være bred nok. Ellers kan vi gjøre oss mer sårbare. Hvis målet er å bygge best mulig sivil og militær forsvarsevne mot de utfordringene som venter, forutsetter det en informert befolkning og utstrakt vilje til å diskutere vanskelige endringsprosesser og viktige veivalg for Norge.

Det er dette prosjektet har prøvd å legge til rette for. I denne publikasjonen samler vi perspektiver fra ulike bidragsytere angående blant annet Forsvarets innretning, alliert forsterkning, påvirkningsoperasjoner, engasjementspolitikk, avskrekking og beroligelse, Svalbard, Arktis, konkurranseutsetting og folkerett.

God lesning!

Hedda Langemyr, UTSYN – Forum for utenriks og sikkerhet
Torbjørn Bongo, NOF – Norges offisers- og spesialistforbund
Stina Hassel, NTL Forsvaret
Dag Rune Linna, Fellesforbundet

Hele publikasjonen kan lastes ned som pdf eller leses her: Sikkerhetspolitiske dilemmaer.