Vår fagprofil Cecilie Hellestveit er alltid i vinden. Cecilie er en viktig stemme i norsk offentlighet og en som ikke er redd for å være kritisk når det trengs. I det siste har hun vært aktiv i debatten om leveranser og bruk av klasevåpen i Ukraina, samt omlegging av den humanitære innsatsen i UD. For tiden er hun også aktuell i vårt nye forskningsprosjekt om polarisering i den norske energidebatten. Cecilie er derfor et naturlig valg som månedens fagprofil for september!

Hellestveit er jurist og samfunnsviter med en omfattende CV. Hun har juridisk doktorgrad i krigens folkerett, vært tilknyttet en rekke forskningsinstitusjoner i inn- og utland, og forsker på folkerett og væpnede konflikter. Hellestveit er særlig interessert i folkerettslig regulering av nye stridsformer og stridsmidler, beskyttelse av sivile, samt forholdet mellom folkerett og geopolitikk. Hun er tilknyttet Folkerettsinstituttet (NAIL).

Cecilie har utgitt en rekke bøker om temaer knyttet til folkerett og konflikter i Midtøsten og Ukraina. Hun har vært rådsmedlem i Etikkrådet for Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) siden 2015, og har nylig sittet i det regjeringsoppnevnte Etikkutvalget for Oljefondet. I vår ble hun valgt ut av Ukraina som internasjonal ekspert til OSCEs Moskva-mekanisme på temaet deportasjon av barn fra krigsteateret i Ukraina.

Hva interesserer deg for tiden, Cecilie?
Cecilie: Først og fremst tenker jeg på krig. Det gjør jeg alltid. Jeg tenker mye på den nære krigen i Ukraina og har vært både i Russland og Ukraina i år, faktisk. Men jeg tenker også på kriger lengre unna som jeg har fulgt i mange år og som ikke får like mye oppmerksomhet.

I tillegg til krig tenker jeg mye på hvordan vi i Norge skal utstyre oss med gode instrumenter for å møte de utfordringene som ligger like foran oss. Da tenker jeg på geopolitikk, men også på teknologiutviklingen og de truslene Kunstig Intelligens (KI) kan medføre for åpne nordiske velferdsstater.

I vår deltok jeg som medforfatter på en rapport mellom NIM, hvor jeg er spesialrådgiver, og Teknologirådet om Metaverset og menneskerettigheter. Der forsøker vi å formidle noe til det brede publikum om hvordan teknologiutviklingen – i dette tilfellet den virtuelle virkeligheten – rammer demokratiet vårt og eksponerer oss på nye måter. Hva kan vi gjøre i dag for å være forberedt på i morgen?

Nå har vi beveget fokus over på hvordan KI og generativ KI utfordrer den norske offentlighet og mediene når man ikke lenger kan stole på det man ser og hører. Teknologien har i seg selv store konsekvenser og skaper press på det norske demokratiet som må tas høyde for. På samme tid må også vi regne med at påvirkningsaktører eller aktører med mindre gode hensikter kan bruke disse verktøyene. Det skaper store utfordringer for et norsk tillitssamfunn som allerede er under press.

En annen utfordring for tillitssamfunnet som opptar meg er at krig har kommet nærmere og vi har fått et helt annet klima for ytringer enn vi er vant til. Selvsensuren har ankommet for fullt. Når virkemidler som ofte er veldig fremtredende i krigssituasjoner gjør seg gjeldende i samfunn i dyp fred, får det gjerne mer dramatiske konsekvenser. Da tenker jeg blant annet på bruken av desinformasjon og påvirkningsoperasjoner. I våre samfunn har slike verktøy mye større effekt enn selve krigen. Slike operasjoner har mange avledende konsekvenser og produserer kanskje mer skade enn det de som setter det i gang er klar over selv. Derfor er det viktig at vi øker vår bevissthet om dette og forsøker å bygge motstandsdyktighet i samfunnet.

Sett fra ditt fagfelt, hva er etter din mening den største utfordringen Norge står ovenfor?
Cecilie: Jeg tror at befolkningen ikke har et presist bilde av de store endringene i verden og hvordan det påvirker oss. Her hjemme er vi for skjermet, og folk tenker som mennesker som lever i dyp fred. Det er vanskelig å formidle hva som er i ferd med å skje, og det er tungt for folk flest å ta det inn over seg, når “alt jo stort sett er som det pleier”. Det er en utfordring å skulle formidle noe man ikke kan peke på helt konkret, og få gehør, uten å skremme vettet av folk.

Det er og en fare for at folk ender opp med å fokusere på de nære tingene som man kan kontrollere istedenfor de store utfordringene. Undersøkelser fra land som blant annet Israel viser at når det er en overhengende fare for militær konfrontasjon så er det en type økonomisk aktivitet som blir veldig mye større: barberere, frisører, manikyr og pedikyr. Folk konsentrerer seg om de nære ting, det som de selv kan ha påvirkning på og ta med seg om de må dra. Når det store og farlige skjer, søker vi ofte mot det aller nærmeste.

En annen utfordring for oss er at folk ikke forstår at ting er på vei til å muligens permanent endre seg og at vi står overfor nye og alvorlige farer. Når folk ikke forstår, har ikke politikerne rom til å snakke om det eller diskutere hva som skal gjøres. Det er situasjonsforståelsen i befolkningen som til syvende og sist vil åpne for omfattende politiske grep for å møte dette på en forsvarlig måte.

Er det noe du kunne tenkt deg å lære mer om?
Cecilie: Alt! Jeg er en nerdete sjel og er veldig nysgjerrig. Noe jeg ønsker meg er å ha både bredde og dybdekunnskap om flere temaer. I mitt snevre ekspertområde har jeg det. Med slik kunnskap forstår man fort hva som foregår, hvem som beveger ting og hvilke konsekvenser dette vil ha på makronivå, men også helt nede på bakkeplan. Dette kunne jeg gjerne ha tenkt meg å ha på andre områder også. Det gir en helt særegen følelse av innsikt.

Hvorfor ville du være fagprofil hos UTSYN?
Cecilie: Fordi Hedda spurte! Og det Hedda driver med er viktig, så da stiller man opp. Norge trenger nye plattformer for å diskutere de store og vanskelige spørsmålene knyttet til norsk sikkerhet. Av flere årsaker har ikke akademia gjort jobben sin godt på dette området. Da må vi skape andre arenaer for tverrsektoriell og tverrfaglig diskurs som går på tvers av fagmiljøer, holdninger og institusjoner. Dette er UTSYN med på å gjøre.

«Månedens fagprofil» er et initiativ for å trekke frem en fagprofil som har utmerket seg ekstra mye den siste måneden. Les tidligere intervjuer her.

Kategori: