Forsvar av tillit og demokrati:
Hvem har ansvaret for den mentale beredskapen?

Cyberforsvarets operasjonssenter på Jørstadmoen. Foto: Forsvaret

Nytt fagnotat om sikkerhet, demokrati og tillitssamfunnets kår i Norge i dag. Undersøkelser viser at tilliten er under økende press, i en tid hvor Norge må håndtere tøffe omstillinger, en ny sikkerhetspolitisk virkelighet og økonomiske innstramminger.

Notatet drøfter noen av grunnforutsetningene for å bevare den tillitsbaserte norske samfunnsmodellen og et levende, åpent demokrati. Notatet er delt i tre: Først en gjennomgang av demokratiets rammebetingelser, dernest om medienes rolle i demokratiet, og til sist en diskusjon om mental beredskap i forsvaret av demokratiet. Notatet bygger på en gjennomgang av en rekke undersøkelser om demokrati og tillit, så vel som UTSYNs egen undersøkelse om tillit, sikkerhet og beredskap.

Vi spør blant annet:

  • Hva er sammenhengen mellom tillit, demokrati og sikkerhet?
  • Hos hvem og hvorfor svekkes tilliten?
  • Hvordan gjenvinne, bevare og kultivere tillitssamfunnet Norge i en tid med store utfordringer, omstillinger og sikkerhetspolitiske utfordringer?
  • Hvem har ansvaret for forsvaret av det norske tillitssamfunnet og demokratiet?

Hovedpunkter

  • Krigen i Europa skjer i en tid der verden skal håndtere matkrise, klima- og miljøkrise, og energikrise. Det rammer sivilbefolkninger og virksomheter over hele verden, også i Norge. Samtidig skal vi håndtere store omstillinger som krever politisk innovasjon, beslutningsevne og folkelig støtte i en økonomisk langt mer krevende tid. Summen av disse faktorene gjør oss ekstra sårbare i møtet med dagens trusselbilde.
  • Tillit er grunnplanken for demokratiet og i vår allmenne beredskap. Selv om politisk tillit er robust i Norge, er den ikke skrevet i stein. Undersøkelser viser tendens til tillitsslitasje, særlig i grupper og segmenter i samfunnet som faller utenfor på flere parametere. Negative sosioøkonomiske forhold, lav deltakelse, lavt utdanningsnivå og bostedsadresse er alle faktorer med betydning for tillit. Med økt press på sikkerheten og de økonomiske rammebetingelsene, vil flere husholdninger få problemer. Det øker presset mot tillitssamfunnet.
  • Digitaliseringsprosesser og rasjonalisering har mange positive sider, men også betydelige kostnader for tillitsnivået i samfunnet – særlig for brukergrupper med lav digital kompetanse. Det er verken ønskelig eller mulig å «analogisere» den offentlige virksomheten og samfunnet tilbake til start, men det er viktig at vi blir bevisst konsekvensene og justerer der det er nødvendig. Det samme gjelder for målstyring av virksomheter og andre typer rasjonaliserende tiltak. I tillitsreformen gjelder det med andre ord å beholde de elementene som faktisk fungerer, men samtidig justere og korrigere åpenbare svakheter.
  • Norge skal avholde lokalvalg i 2023, i en tid hvor flere politikere lokalt og sentralt trekker seg som følge av hatprat, sjikane og trusler. For å sikre det norske demokratiet må vi diskutere og gjøre kjent hvilke faktorer som legger press på samfunnsmodellen, og på den måten styrke vår evne og vilje til å forsvare det åpne demokratiet. Og vi må spørre; hvis omkostningene ved demokratisk deltakelse er blitt for høy, hvordan kan vi snu utviklingen slik at demokratiet blir mindre sårbart?
  • Å bygge en sterkere allmenn sikkerhetskultur er viktig for håndtering av nye typer av trusler mot demokratiet og derfor en viktig del av beredskapen i samfunnet. Sikkerhetskultur handler blant annet om aktørenes bevissthet og våkenhet i møte med det som i utgangspunktet ikke framstår som truende. Robust sikkerhetskultur bygges gjennom kunnskapsdeling om hvilke risikofaktorer som kan påvirke eller ramme oss, samt iverksettelse av tiltak for å forebygge sårbarheter. Sikkerhetskultur angår alle og bør reflekteres på alle nivåer, i alle sektorer og samfunnssfærer, sivilsamfunnet inkludert.
  • Sikkerhet, beredskap og forsvar handler om mer enn militæret og samfunnssikkerhet i tradisjonell forstand. Det handler i tillegg om vår mentale beredskap, eller det man på svensk beskriver som det psykologiske forsvaret. Vi må styrke innbyggernes mentale beredskap til å motvirke og håndtere et økt trusselnivå som gjør seg gjeldende på en rekke områder. Først og fremst bør flere sette seg inn i de åpne trussel- og risikovurderingene fra norske sikkerhetsmyndigheter. For hver enkelt handler det også om evnen til å skille sant fra usant, til å skille desinformasjon fra ekte nyheter, gjenkjenne polariseringens effekt og ha større bevissthet om algoritmene på sosiale medier. Videre handler det om økt aktsomhet med hensyn til hva og til hvem man deler informasjon, og flere bør senke terskelen for å søke bistand og råd fra relevante sikkerhetsmyndigheter når man er i tvil. Kort sagt må vi utvikle en felles forståelse og strategi for hvordan vi som samfunn bygger beredskap til å håndtere dagens og morgendagens komplekse trusselbilde. Det gjelder på overordnet nasjonalt nivå, på sektornivå og i sivilsamfunnet, og på individnivå – og det gjelder for fagbevegelsen.

Hele fagnotatet kan leses og lastes ned i pdf her:
Forsvar av tillit og demokrati: Hvem har ansvaret for den mentale beredskapen?

En kortere versjon er også publisert i Forsvarets forum.

 

Notatet er utgitt med støtte fra LO Stat