Hvordan brukte norske førstegangsvelgere TikTok som informasjonskilde?

Ragnhild Tvergrov Skare

Dette er en presentasjon av hovedfunnene i UTSYNs nye rapport om TikTok sin rolle blandt norske førstegangsvelgere under valget i 2023. Rapporten kan leses her: TikTok og det norske lokalvalget i 2023.

Høsten 2023 var det lokalvalg i Norge. 128 000 norske førstegangsvelgere fikk muligheten til å ta sine første politiske valg ved norske stemmeurner. Sikkerhetsminister i Storbritannia, Tom Tugendhat, advarte i desember 2022 om at TikTok har stort potensial for å påvirke britiske førstegangsvelgere (Martin, 2022). I Norge oppgir 40 prosent av 16-19 åringer at de bruker TikTok for å holde seg oppdatert på nyheter (Statistisk sentralbyrå, 2023).

Hvordan fungerer egentlig TikTok som en kanal for informasjon om politikk i Norge? Hvordan brukte førstegangsvelgere plattformen for å finne informasjon under valget? Hvordan så TikTok ut under valgkampen? Og hvilken påvirkning kan dette ha hatt på unge velgere?

Hovedfunn

UTSYN baserer denne rapporten på observasjoner gjennom sommeren og høsten 2023, internasjonal forskning om hvordan TikTok påvirker unge, og kvalitative intervjuer med 21 norske førstegangsvelgere i etterkant av valget. Rapporten er et utsnitt av noen av de viktigste hovedtrekkene i unges bruk av TikTok som informasjonskilde til politisk innhold. Den er ikke konkluderende, men peker på blindsoner og områder som det må gjøres mer forskning på.

Undersøkelsene viser at TikTok i hovedsak ikke brukes som en seriøs nyhetskilde blant unge. Med mindre man har en spesiell interesse for politikk og nyheter. Samtidig finnes det et viktig unntak. Når det oppstår store nasjonale eller internasjonale hendelser, blir TikTok fylt opp av innhold om det som skjer. Mye legitim informasjon, men også mye desinformasjon og falske narrativer. Fullskala invasjonen av Ukraina i 2022 og krigen mellom Israel og Palestina er eksempler på hendelser som har fått stor spredning på plattformen.

Under valget fikk de aller fleste førstegangsvelgerne opp politisk innhold. De fleste sa at de hovedsakelig fikk opp innhold fra partier fra høyresiden. Dette stemmer overens med undersøkelser gjort av VG som viste at borgerlig side hadde fem ganger så mange visninger som rødgrønn side på TikTok gjennom valgkampen (Vik & Hvitmyhr, 2023). Selv om noen eksplisitt sier at de ble påvirket av TikTok, tyder mye på at appen ikke var den eneste eller viktigste kilden til informasjon unge forholdt seg til. Familie, venner, tradisjonelle medier og valgomater ble ofte nevnt som viktigere for de unge velgerne.

En siste observasjon er at valget i 2023 ikke var spesielt godt egnet som en TikTok-valgkamp. Innholdet på appen er mer nasjonalt og internasjonalt orientert enn lokalt. Taggen #Valg2021, som ble brukt om innhold fra valgkampen på TikTok, har dobbelt så mange visninger som #Valg2023, selv om appen har flere daglige brukere i 2023. Dette kan indikere at mulighetene for at TikTok påvirker valget i 2025 er større enn den var i 2023. Dermed bør norske politikere, mediehus og sikkerhetsmyndigheter være forberedt på at det kan skje.

På bakgrunn av dette har UTSYN følgende anbefalinger:

  1. Mediene bør være mer tilstede og publisere korrigerende og opplysende innhold på TikTok under valg.
  2. Bevilgningen til organisasjoner som jobber inn mot skolen med kritisk bruk av sosiale medier som informasjonskilde må økes.
  3. Bevisstheten om TikTok må økes. Det må lages en strategi rundt TikTok som informasjonskanal i krise og krig. UTSYN anbefaler at norske mediehus som nyter tillit blant unge bør følge med på og publisere korrigerende og informerende innhold i krisetider.
  4. Norge bør være en pådriver for internasjonal regulering av algoritmestyrte sosiale medier. Utfordringene knyttet til sosiale medier løses ikke nasjonalt.
  5. Videre forskning på feltet bør se på langvarig påvirkning av unge velgere og potensialet TikTok har som en plattform hvor radikalisering kan foregå.
Kategori: