Nå settes demokratiene på prøve

02.01.2024 |

I 2024 risikerer vi at Trump flytter tilbake til det Hvite hus. Det kan skape utfordringer for Ukraina. Bilde: Executive Office of the President of the United States

Soldatene i Ukraina kjemper tappert, men utfallet av krigen kan avgjøres av vestlige stemmesedler.

Hedda Langemyr

Mens tusenvis av ukrainske soldater faller i skyttergravene langs østfronten i Ukraina, jobbes det på spreng politisk i vestlige hovedsteder for å sikre fortsatt støtte til Kyiv-regjeringen. Krigen mellom Russland og Ukraina kan avgjøres i 2024 av vestlige valg.

To av de viktigste demokratiene for ukrainsk støtte går nemlig til valg dette året:

  • I juni skal det velges nytt europaparlament.
  • Til høsten er det presidentvalg i USA.

Ukrainas motstand koster soldater, og den koster utstyr. Mens Ukraina stiller med soldatene, er utstyret langt på vei finansiert av Vesten. Tapene på ukrainsk side er store. I Ukraina jobbes det nå med å mobilisere en halv million nye soldater. Situasjonen på bakken er fastlåst, og det pågår nå blodige kamper langs frontlinjene i Øst-Ukraina. Kjøttkvern er blitt et morbid begrep og forbindes med kampene om de østukrainske byene Bakhmut og Avdijivka.

President Volodymyr Zelenskyj har sagt at det kreves betydelig mer finansiering for å lykkes med dette. Derfor pågår det en intens kamp på ukrainsk side for å opprettholde den vestlige støtten til landets forsvarskamp.

Den støtten er ikke like åpenbar som den var. Snart to år ut i krigen begynner krigstrøttheten å øke i mange land. Det handler ikke bare om viljen til å få en slutt på de enorme menneskelige lidelsene. Det handler også om økonomi, om realpolitikk og politisk pragmatisme: I vestlige demokratier står politikerne på valg ved jevne mellomrom. Det har vist seg, senest i Slovakia, at økonomisk og militær støtte til krigen ikke er en valgvinner, når folk opplever at krigen tapper landets eget forsvar. Slovakias nye statsminister, Robert Fico fra venstresiden, lovet i valgkampen å stoppe våpenstøtten til Ukraina. Han vant. Og stoppet støtten.

I Polen fikk krangel om korneksport den høyreorienterte regjeringen til å true med å stoppe våpeneksport til Ukraina. I Ungarn har statsminister Viktor Orban flere ganger stoppet EUs støttepakker til Ukraina. Orban, som leder det nasjonalkonservative partiet Fidesz, blir beskyldt for å gå Putins ærend. Han er en av få vestlige statsledere som har opprettholdt politisk kontakt med Moskva etter krigsutbruddet i Ukraina. Likevel, da EU-toppmøtet i desember valgte å åpne medlemskapsforhandlinger med Ukraina og Moldova, forlot Orban rommet. Han slapp dermed å forholde seg til beslutningen, men raljerte heller i etterkant på X: «EU-medlemskap for Ukraina er en dårlig avgjørelse. Ungarn vil ikke ta del i denne dårlige avgjørelsen».

Derfor blir EU-valget i juni så avgjørende for hva slags støtte Ukraina kan regne med i tiden framover. EU-parlamentet den eneste institusjonen i unionen som velges direkte av EU-landenes 450 millioner borgere. I dag er det sentrum-høyre-gruppen som er størst i parlamentet, med sosialistene som nummer to. Det er ventet at partier på høyresiden vil øke mest. Målinger viser at det er partier på ytterste høyre fløy som øker – partier som er EU-skeptiske og i noen tilfeller har sans for deler av Putins politiske prosjekt.

I Tyskland er ytre-høyrepartiet Alternativ for Tyskland landets fjerde største politiske parti i EU-parlamentet. Hjemme flyr de høyt på målingene: Ved utgangen av 2023 har de 22 prosent oppslutning, betraktelig høyere enn sosialdemokratenes 15 prosent. I Sverige viser målinger at nesten hver fjerde velger foretrekker Sverigedemokraterna. I Frankrike er EU-skeptiske Nasjonal samling nå landets største parti med godt over 30 prosent oppslutning. Om disse målingene reflekteres i valgresultatet i Brussel i juni, kan det bli svært utfordrende å videreføre støtten til Ukraina på samme nivå.

De nye EU-parlamentarikerne har også flere problemer å hanskes med enn støtte til Ukraina: EUs grønne omstilling, som i stor grad handler om å gjøre seg mindre avhengig av russisk olje og gass, og migrasjon er to spørsmål som vil gjøre seg gjeldende framover. Økt nasjonalisme, klimaskepsis og EU-skepsis preger i økende grad landene som i dag er medlemmer, og i valget kan disse bevegelsene svekke den enigheten som EU til nå har hatt om Ukraina.

Det er likevel valget av ny president i USA som stjeler mest oppmerksomhet. Det står mellom 81 år gamle Joe Biden og en hevngjerrig Donald Trump (77). Politisk er det vanskelig å spå hvor Trump står. Biden er politisk svekket og sliter med å overbevise amerikanerne om fortsatt støtte til Ukraina. Tidligere i år lovet Trump å «ordne opp i Ukraina» i løpet av én dag om han var president. Valget av Trump ble bejublet fra Moskva i 2016, men raskt ble det klart at Trump ikke var en gavepakke for Moskva. Til tross for retorikken sto støtten til Ukraina solid gjennom Trumps forrige periode. Det samme gjaldt amerikansk støtte til Nato. Når det gjelder videre amerikansk støtte til Ukraina er det derfor ikke sikkert at den forsvinner selv om Trump blir valgt.

Før disse to valgene skal det avholdes et noe mindre spennende presidentvalg, nemlig i Russland, i mars 2024. Det vil si, å kalle valget i Russland for et valg, er å ta hardt i. Vladimir Putin har sittet med all makt i Russland siden 31. desember 1999.

Nå blir han valgt for seks nye år og nærmer seg dermed diktatoren Stalin i antall år som sjef for russisk politikk. Da Stalin døde i 1953, hadde han styrt med jernhånd i 29 år. I Russland har president Vladimir Putin vist at han er villig til å gjøre hva som helst for å «oppnå sine militære mål» i Ukraina. Fram mot presidentvalget i mars vil Kreml normalisere krigssituasjonen.

Et sted å rette blikket mot i Russland nå er økonomien. Den er allerede sterkt svekket av krigen, og Putin vet han må balansere de offentlige budsjettene på en måte som gjør at folk fortsatt er med ham: Neste år vil utgiftene til forsvaret øke med mer enn 60 prosent, mens utgifter til helse og utdanning blir frosset. At det dermed også kan komme interne opprør i Russland som kan endre på krigens vilkår og gang er ikke utenkelig. Men i så fall blir nok ikke det over stemmeseddelen.

Artikkelen ble først publisert hos Dagsavisen den 01.01.2024.

Kategori: