Møt månedens fagprofil: Erlend Hagenes – mannen bak “Øvelse Nord”!
I slutten av april ble Øvelse Nord – en fullskala kriseøvelse med ulike aktører innen norsk beredskap – arrangert i Bodø. Øvelse Nord har siden oppstarten utviklet seg til å bli den største beredskapsøvelsen i Europa i regi av et universitet og har blitt gjennomført hvert år siden 1996. Øvelsen sørger for å bygge samhandling og beredskap mellom viktige aktører slik at man er forberedt dersom det skulle oppstå større hendelser. Det kan spenne fra alt fra ulykker, naturhendelser til tilsiktede handlinger på sentralt, regionalt og lokalt nivå i fred, krise og krigstid. Øvelsen favner nødetater, forsvarsavdelinger og en rekke kommuner. Dette er svært viktig for å styrke den totale beredskapen i Norge. I samband med øvelsen arrangeres det til sammen 14 forskjellige fagkonferanser som tiltrekker seg et høyt antall fagfolk og studenter tilknyttet beredskapsområdet.
Vår fagprofil, Erlend Hagenes, har siden 2004 ledet “Øvelse Nord” frem til å bli landets møteplass for norsk beredskap. Han har bred bakgrunn fra frivillige redningsorganisasjoner, helsevesen, næringsliv, sikkerhet, akuttmedisin og universitet, og blir mye brukt som foredragsholder, øvingsleder og mentor innen beredskapsfaget. Hagenes har mangeårig virke som intensivsykepleier i og utenfor sykehus, og lang erfaring knyttet til sivil-militært samarbeid og totalforsvaret. Vi er stolte av å ha en så viktig aktør innen norsk beredskap som fagprofil hos oss.
Hva interesserer deg for tiden?
Fremlegging av rapportene til Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen interesserer meg stort. Jeg har snakket en del med kommisjonslederne, og de har tatt sitt oppdrag og mandat på høyeste alvor.
Det ene jeg er opptatt av i den sammenheng er hvor mye myndighetene kommer til å ta hensyn til innholdet i sine prioriteringer og valg fremover. For drøyt 20 år siden ledet Willoch det regjeringsoppnevnte sårbarhetsutvalget, som kom med omfattende forslag til organiseringen av norsk sikkerhet og beredskap. Dokumentet skapte stor debatt, men systemendringene dokumentet foreslo ble i liten grad etterfulgt og ingen midler ble flyttet. Derfor er jeg opptatt av hvor mye myndighetene vil ta til seg av innholdet i det viktige kommisjonsarbeidet og realpolitisk iverksette det. Framlegget av revidert nasjonalbudsjett forrige uke tyder på at det er et stykke frem til alvoret oppfattes i de politiske kretsene.
Det andre som opptar meg er om Totalberedskapskommisjonens arbeid vil bli fulgt opp i like stor grad som Forsvarskommisjonen. To viktige rapporter kommer nå med kort mellomrom: Forsvarskommisjonen er fremlagt og kjent, mens Totalberedskapskommisjonen kommer i juni. Forsvarskommisjonen foreslår konkrete endringer som er lette å måle i kroner og øre. Det er snakk om antall avdelinger, soldater og fregatter; altså kvantitative forhold, ting man lett kan telle. Totalberedskapskommisjonen på den andre siden vil be om endringer i det norske samfunnet som ikke er like billige, eller enkle å måle. Den vil nok også inneholde tiltak som griper hardere inn i norsk forvaltning enn politikerne er villige til å ta innover seg. Det vil handle om selve organiseringen av samfunnet, ansvarsfordeling internt blant myndighetene og hvordan vi skal organisere oss selv som nasjon. Det vil bli lettere for regjeringen å forholde seg til de prioriterte anbefalinger fra Forsvarskommisjonen, derfor frykter jeg at Totalberedskapskommisjonen vil slite med å få gjennomslag.
Sett fra ditt fagfelt, hva er etter din mening den største utfordringen Norge står ovenfor?
I over 30 år har Norges befolkning og den vestlige verden vært lullet inn i en trygghet som vi stort sett har tatt for gitt. Staten og myndighetene har sørget for at vi ikke har trengt å reflektere over hvor trygge vi egentlig er, parallelt med at beredskap har vært systematisk nedbygget. Finland gjorde det motsatte. Når verden blir et mer uoversiktlig sted, må hver enkelt bli mer bevisst over og ta ansvar for sin egen beredskap. Vi kan ikke ha en situasjon hvor majoriteten er en nummen masse som tenker at beredskap er et samfunnsansvar ivaretatt av staten, og at kun en liten minoritet med “preppere” tar ansvar selv. Det må bli en holdningsbasert omstilling som må komme nedenfra ved å skape bevissthet blant enkeltindivider. Dette er en stor utfordring Norge og den vestlige verden står overfor.
Er det noe du kunne tenkt deg å lære mer om?
Det er spesielt to ting jeg tror vil være svært viktige i årene som kommer, som jeg kan tenke meg å lære mer om. Det første er dyptgående langsiktige påvirkningsoperasjoner. Jeg tror vi dessverre er mye mer sårbare for slik påvirkning enn det vi liker å tenke selv. For det andre kan jeg tenke meg å lære mer om selvbergingsprinsippet i lys av usikker forsyningssikkerhet, vår store avhengighet av utenlandske råvarer, privatisert kraftforsyning og logistikkutfordringer. Ukraina som verdens kornkammer, har blitt helt avhengig av hjelp utenfra for å ivareta befolkningen etter Russlands angrep i fjor. Hvordan hadde Norge klart seg i samme situasjon?
Hva bekymrer deg?
Mye, men jeg kan trekke frem to forhold:
A: Kommuner er navet i befolkningens hverdagsberedskap. Mange kommuner mangler bevissthet og planverk samtidig som de ikke har prioritert å gjennomføre øvelser. Statsforvalterne som kommunens tilsynsmyndighet mangler tilstrekkelig “ris bak speilet” overfor de kommunene som ikke tar tilstrekkelig ansvar.
B: Den norske infrastrukturen og Forsvaret har vært systematisk nedbygget i en hel generasjon. Det vil kreve tid, penger og målrettet satsing for å få dette opp og gå igjen. “Sårbarhetsgapet” i Norge har samtidig økt betydelig blant annet på grunn av den store graden av digitalisering i samfunnet og vår avhengighet av olje, gass og kraftforsyning som inntektskilder.
Hvorfor ville du være fagprofil hos UTSYN?
UTSYN har klart å trekke til seg mange kloke hoder og folk som ser fremover. Derfor synes jeg det er en ære å bli spurt. UTSYN har forbedret mine muligheter til å skape kontakter, få informasjon og erfaringsoverføring fra dyktige eksperter som jeg ellers hadde hatt begrenset mulighet til å møte på universitetetsarenaen. Det er viktig at vi snakker med meningsfeller og de som kan utfordre våre meninger og dogmer. En slik mulighet har UTSYN skapt med sin fagprofilplattform.