Diplomatisk hodepine i oppløpet til Nato-toppmøtet

Det er forståelig at Ukraina vil bli medlem raskt. Men i ytterste konsekvens kan Nato risikere å utvide seg til direkte krig med Russland.

Hedda Langemyr

Ukrainas president Volodomyr Zelenskij har de siste dagene reist fra det ene Nato-landet til det andre for å berede grunnen før denne ukens toppmøte i forsvarsalliansen i Vilnius.

Ukraina vil ha løfter fra Nato om at landet er klart til å bli medlem så fort som mulig når krigen er over, og ukrainerne vil ha sikkerhetsgarantier frem til det skjer. I Bulgaria, Tsjekkia og Tyrkia var budskapet fra Zelenskyj det samme: Det er i Nato Ukraina hører hjemme. Og det er kun Nato som kan gi Ukraina den sikkerhetsgarantien landet ønsker.

Det er forståelig at ukrainerne vil inn i Nato. Landet er uprovosert blitt invadert av Russland. Rundt 20 prosent av Ukrainas territorium er nå okkupert. Raketter hagler ned over landsbyer og boligblokker. 500 dager med krig har ført til over 9000 sivile er drept, noe selv FN mener er et konservativt anslag.

Landets bruttonasjonalprodukt har stupt med 35 prosent. Russland gjennomfører målrettede angrep på museer, biblioteker, utdanningsinstitusjoner og kirker for å forsøke å ødelegge den ukrainske kulturarven, melder Unesco.

Flere kriterier

Ukraina tenker at et Nato-medlemskap vil virke avskrekkende. Østblokklandene i Nato støtter også Ukrainas øyeblikkelige krav om medlemskap. For nabolandene handler det nok også om at de vil forsøke å unngå store ukrainske flyktningstrømmer fremover og dermed gjøre belastningen på disse landene mindre.

Samtidig er skepsisen blant enkelte vestlige land om å love ukrainsk medlemskap stor, av flere grunner: Noen mener det må brukes mer tid for å se på kriteriene i «Membership Action Plan», Natos program med råd, veiledning og praktisk trening av militær for stater som vil inn i alliansen. Er disse oppfylt eller ikke?

Skulle man gå vekk fra disse, er det en nesestyver til andre land som har søkt medlemskap og står i en langvarig søknadsprosess. Nord-Makedonia måtte vente i 21 år før det ble Nato-medlem i 2020. Bosnia-Hercegovina har siden 2010 vært kandidatland.

Men selv om man argumenterer for at kriteriene er oppfylt, er det risikabelt å love medlemskap til et land som står midt i en krig. En av forpliktelsene i alliansen er jo at alle medlemmer skal forsvares – om de angripes. Ukraina har de facto vært under angrep fra Russland helt siden russerne uten distinksjoner tok kontroll over Krym våren 2014, og russisk-støttede opprørere tok til våpen i Donetsk og Luhansk.

For å bli tilbudt en «Membership Action Plan» i Nato er et av kriteriene at kandidatlandet ikke kan ha uavklarte grenser. Mange av de store Nato-medlemmene frykter også at en utvidelse nå vil kunne føre til en mer langvarig og større krig.

Foreslo å endre

Samtidig er Ukraina faktisk allerede blitt lovet medlemskap i alliansen. Det skjedde på Natos toppmøte i Bucuresti i april 2008. Den gang var det USAs president George W. Bush som presset på for å få Ukraina med i Nato – til stor skepsis både fra Moskva og europeiske Nato-land.

Noen måneder etter Bucuresti-møtet gikk Russland til krig mot Georgia overde to russisk-kontrollerte utbryterregionene Sør-Ossetia og Abkhasia. Putins beskjed var tydelig: Dere beveger dere ikke inn i min bakgård.

Fullskalainvasjonen i februar i fjor ble gjort for å hindre ukrainsk medlemskap, konkluderer blant annet Nato-sjef Stoltenberg.

Sent mandag kveld kom også meldingen om at Stoltenberg har foreslått å endre kriteriene for en «Membership Action Plan», slik at det skal bli enklere for Ukraina å få medlemskap. Så gjenstår det å se om de 31 medlemslandene blir enige.

USA og Tyrkia

Spørsmålet om Ukraina-medlemskap har ikke vært den eneste diplomatiske hodepinen i oppløpet til møtet. Sverige klarte å få grønt lys til medlemskap fra Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan i 11. time mandag kveld etter intense forhandlinger. I forrige uke utsatte det ungarske parlamentet en avstemning om Sveriges medlemskap, men i skrivende stund antas det at Ungarn vil endre sin posisjon nå når Tyrkia først ga etter.

Tyrkia har spilt sine kort godt i forhandlingene om svensk medlemskap: Erdogan ønsket å kjøpe amerikanske F-16-jagerfly, noe amerikanske myndigheter i en årrekke har vært skeptisk til. Årsaken er blant annet Nato-medlem Tyrkias nære forhold til Russland. Kjøpet av det russiske luftvernsystemet S-400 slo en kile inn i samarbeidet med USA i 2018.

Tre år senere annonserte Tyrkia at de gjerne vil kjøpe mer luftvern fra Moskva. Dette har naturlig nok skapt stor frustrasjon både i USA og i Nato. Samtidig er det i amerikansk politikk stor skepsis til den stadig mer autoritære utviklingen i Tyrkia. Landet blir mindre demokratisk.

Journalister og forfattere arresteres. Tyrkisk krenking av gresk luftrom har vært et gjentagende problem de siste årene. Så vil avtalen som sikrer svensk Nato-medlemskap vise om eventuelle nye tyrkiske krenkelser av gresk luftrom etter hvert skjer med amerikanske jagerfly.

Ikke med en gang

Dette er bare noen av de store dilemmaene i Nato før topplederne samles i Vilnius denne uken, og de viser hvor komplekst møtet er.

Kompleksiteten innebærer også enorme diplomatiske utfordringer for generalsekretæren. Derfor har de heller ikke funnet det forsvarlig å bytte ut Stoltenberg ennå, og han går dermed inn i sitt niende år som Nato-leder.

Sverige blir tatt opp som medlem, men Ukraina må belage seg på å vente en stund til. Det vi derimot kan forvente, er opprettelsen av et Ukraina-Nato-råd som møtes jevnlig for å styrke samarbeidet ytterligere på likeverdige premisser, og at dette blir enda et skritt i retning av et fullverdig medlemskap.

Det første møtet tenkes avholdt i Vilnius, noen få mil fra grensen til Belarus. Det er et klart signal til Putin om at Nato ønsker å ta inn Ukraina. Bare ikke med én gang.

Artikkelen ble først publisert av Aftenposten den 11.07.2023.