De nordiske landenes arktiske strategier

01.03.2021 |

Nordiske flagg. Foto: Wikimedia Commons.

Sammendrag av de ulike arktiske strategiene til de nordiske landene. Flere land skal oppdatere sine strategier i løpet av 2021.

Finlands arktiske strategi

Finlands nåværende arktiske strategi ble publisert i 2013 og oppdatert i 2016. Mens den forrige arktiske strategien fra 2010 vektla utenrikspolitisk samarbeid, fremhever 2013-strategien et mye brede perspektiv. 2013-strategiens grunnpilarer er Finlands status som et arktisk land; finsk ekspertise om Arktis; bærekraftig utvikling og bruk av naturressursene i Arktis; og internasjonalt samarbeid i Arktis. Den oppdaterte 2016-strategien baserer seg på 2013-strategiens hovedelementer. Oppdateringen av 2013-strategien sammenfalt med den stadig voksende geopolitiske relevansen til Arktis, økt finsk identifisering av seg selv som en arktisk stat, og Finlands midlertidige presidentskap av Arktisk råd for 2017–2019.

2016-strategien vier økt oppmerksomhet til særlig tre nøkkelområder. Det første nøkkelområdet er hvordan Finland bør utnytte sin arktiske ekspertise om regionens mindre gjestfrie arbeidsklima, til å fremme forskning og næringsvirksomhet. Det andre nøkkelområdet er tilretteleggingen av arktisk turisme som tar hensyn til natur, urbefolkning og bærekraft. Det tredje området omhandler infrastrukturspørsmål, som utbygging av trådløst nett i regionen og en tunnel mellom Helsinki og Tallinn i Estland.

Finland har også andre prioriteringer for sin arktiske strategi. Blant annet ønsker Finland å styrke samarbeidet mellom regionens land; styrke EUs rolle i Arktis ved å gjøre Arktis til en prioritering i EUs utenrikspolitikk; møte de økende klimaendringene gjennom internasjonalt samarbeid; bli en ledende aktør for internasjonal politikk i Arktis; og styrke den sikkerhetspolitiske stabiliteten i regionen.

I mars 2020 annonserte finske myndigheter at den neste arktiske strategien vil bli publisert i begynnelsen av 2021. Den nye strategien vil trolig bygge på Finlands erfaring fra det midlertidige presidentskapet i Arktisk råd. En av hovedprioriteringene i Finlands kommende arktiske strategi vil være klima, hvor fokuset skal styrkes gjennom samarbeidsorganer som Arktisk råd, Arctic Economic Council og EU.

Sveriges arktiske strategi

I november 2020 publiserte Sverige sin strategi for Arktis. Strategien bygger videre på forrige strategi fra 2011. I sentrum for den nye strategien står mennesker, fred og klima. Sveriges prioriterte områder for Arktis er ifølge strategien internasjonalt samarbeid i Arktis; sikkerhet og stabilitet; klima og miljø; polarforskning og miljøovervåkning; bærekraftig økonomisk utvikling og svenske næringslivsinteresser; og sikre gode levevilkår. Svenske myndigheter ønsker å styrke Sveriges arktiske profil gjennom bruk av landets kunnskap om og ressurser i Arktis.

Sverige ønsker å bidra til det internasjonale samarbeidet i Arktis. Dette innebærer å opprettholde det regelbaserte internasjonale systemet (spesielt ved spørsmål vedrørende havrettstraktaten og fordelingen av kontinentalsokler), styrke Arktisk råds rolle som multilateralt forum i Arktis, og styrke samarbeid med andre land i Barentsregionen og med de andre nordiske landene. Videre vil Sverige arbeide med å beskytte rettighetene til regionens urbefolkning.

Sverige vektlegger spesielt EUs arbeid i Arktis. Blant annet deltar Sverige i EUs Northern Dimension Programme, et samarbeidsorgan mellom EU, Russland, Norge og Island som fremmer dialog og samarbeid. Videre støtter Sverige EUs bidrag og deltakelse i andre arktiske samarbeidsorganer, slik som Arktisk råd hvor EU også har søkt om permanent observasjonsstatus.

Sikkerhetspolitisk ønsker Sverige å bidra til oppretthold av Arktis som en fredfull region. Samtidig planlegger Sverige å styrke sin militære operative evne i Sveriges nordlige områder. Videre ser Sverige en risiko for et våpenkappløp og ulykker mellom NATO og Russland i Arktis, og peker på reetableringen av USAs Second Fleet i Nord-Atlanterhavet og Russlands oppbygging av militær tilstedeværelse.

Arktis stadig voksende geostrategiske relevans medfører økt interesse fra ikke-arktiske stater som Kina. Sverige påpeker at samtidig som det er samarbeidsmuligheter med Kina i Arktis, bør en være observant på militært samarbeid mellom Kina og Russland. Eventuelle utfordringer bør møtes gjennom samarbeid med likesinnede land og EU. Videre bør Arktis store reservoarer av olje og gass håndteres av internasjonale institusjoner, som The International Seabed Authority og Commission on the Limits of the Continental Shelf.

Klima og miljø er et annet viktig felt for Sverige i Arktis. Sverige ønsker å begrense global oppvarming i Arktis i henhold til Parisavtalen, og vil ifølge strategien påta seg et ledende ansvar i arbeidet for å styrke klimarelatert arbeid i Arktis, slik som gjennom Arktisk råd.

Danmarks arktiske strtategi

Danmarks arktiske strategi for 2011–2020 baseres på Danmarks rolle som arktisk stat gjennom Grønland. Strategien baseres først og fremst på en utvikling som skal gagne lokalbefolkningen i Arktis. Utviklingen skal foregå i tett samarbeid med Danmarks internasjonale partnere, den skal være bærekraftig, og den skal respektere Arktis skjøre klima. Sikkerhetspolitisk ønsker Danmark å motarbeide en militarisering av Arktis.

Danmark definerer tre ulike målsetninger for å bevare Arktis som en fredfull region. Ved konflikthåndtering skal folkeretten og samarbeidsinstitusjoner komme i første rekke. Videre står sikkerheten til havs fundamentalt, som innebærer et behov for regionalt samarbeid om søk- og redningsoppdrag. Til slutt skal det danske forsvaret arbeide med suverenitetshåndhevelse av dansk territorium, samt tillitsbygging og samarbeid med andre arktiske stater.

Videre er Danmark opptatt av selvbærende vekst og utvinning av naturressurser i Arktis. Utvinningen av mineraler og levende ressurser skal følge de høyeste standardene i forhold til sikkerhet, helse, klima og transparens. Grønlands regionale myndigheter har hovedansvaret for utvinning av mineraler på Grønland. Grønland er rikt på mineraler, sjeldne metaller og fossile naturressurser, ifølge tidsskriftet The Times og nettsiden til grønlandske myndigheter. Ifølge Danmarks arktiske strategi skal gevinsten fra mineralutvinningen i første rekke bidra til vekst på Grønland.

Alt av dansk vekst og utvikling skal være forankret i dansk forskning og kunnskap om Arktis. Danmarks hensikt er å forske på effekten av klimaendringer i Arktis for å imøtekomme det økende behovet for internasjonalt klimasamarbeid. Dette arbeidet innebærer blant annet et nettverk av automatiserte værstasjoner, og måling av havisens bevegelse og tykkelse. Samarbeid med Danmarks internasjonale partnere fremheves som viktig. Danmark ønsker spesielt å samarbeide om å bekjempe klimaendringene, opprettholde sjøretten, og beskytte urbefolkningens rettigheter. Videre ønsker Danmark å styrke samarbeidet i Arktisk råd og «Arctic 5», et samarbeidsforum bestående av de arktiske kyststatene Canada, Danmark, Norge, Russland og USA. Videre ønsker Danmark å styrke EUs rolle i Arktis.

For tiden arbeider myndighetene i Danmark, på Færøyene og på Grønland med å utarbeide en ny arktisk strategi for 2021-2030.

Islands arktiske strategi

Ifølge nettsidene til islandske myndigheter baserer Islands arktiske strategi seg på en parlamentarisk resolusjon vedtatt våren 2011. I resolusjonen defineres 12 hovedområder for Islands tilnærming til Arktis: å fremme og styrke Arktisk råd; sikre Islands rolle som en arktisk kyststat; fremme forståelsen av Arktis som et område med utstrakte økologiske, økonomiske, politiske og sikkerhetsmessige områder; bruke FNs havrettskonvensjon (UNCLOS) til konfliktløsning; styrke og øke samarbeidet med Færøyene og Grønland; støtte rettighetene til urbefolkningen i Arktis; videreutvikle eksisterende avtaler og fremme samarbeid; forhindre menneskeskapte klimaendringer; verne om bredt definerte sikkerhetsinteresser blant statene i Arktis; fremme handel mellom statene i Arktis; videreutvikle Islands kunnskap om Arktis og fremme Island internasjonalt; og øke konsultasjoner og samarbeid på nasjonalt nivå.

Arktisk råd fremheves som det viktigste samarbeidsorganet for arktiske problemstillinger. I 2019–2021 leder Island det midlertidige presidentskapet i Arktisk råd, og har i den sammenheng publisert rapporten «Together Towards a Sustainable Arctic». I rapporten defineres Islands støtte til bærekraftig utvikling som hovedfokuset for Islands presidentskap. Klimaendringer bidrar til at temperaturen øker dobbelt så fort i Arktis som det globale gjennomsnittet, ifølge rapporten. De nye økonomiske mulighetene som oppstår som en følge av den smeltende havisen, bør imøtekommes på en bærekraftig måte.

I tillegg til bærekraftig utvikling som overordnet tema, ønsker Island å arbeide med fire prioriteringer. Disse bygger på de 12 hovedområdene definert i resolusjonen fra 2011. Den første prioriteringen er å fremme arbeidet med miljøet i det arktiske havet. Dette innebærer en videreføring av overvåkningen og beskyttelsen av økosystemer til havs og langs kysten. Den andre prioriteringen er miljø og grønne energiløsninger. Effekten av klimaendringer påvirker både miljøet og lokalsamfunnene i Arktis, og må bekjempes gjennom en utfasing av gammel teknologi og utvikling av teknologi som minimerer klimagassutslipp.
Den tredje prioriteringen er menneskene og samfunnene i Arktis. Her er målet å igangsette initiativer som fremmer livskvaliteten til de nært sagt fire millioner menneskene som bor i Arktis. Nye gode muligheter for økonomisk vekst som shipping og turisme nevnes. Samtidig må alt av næringsfremme ta hensyn til klima. Den fjerde, og siste, prioriteringen til Island er et styrket Arktisk råd. Målet er å oppnå dette gjennom å samarbeide med rådets andre medlemsland og gjennom etableringen av en ny intensjonsavtale.

Norges nordområdestrategi

April 2017 publiserte regjeringen Norges «Nordområdetrategi – mellom geopolitikk og samfunnsutvkling». Regjeringen beskriver strategien som en helhetlig tilnærming hvor Norges utenriks- og innenrikspolitiske interesser knyttes sammen. Dokumentet erstatter regjeringens tidligere nordområdestrategi fra 2008. I 2017-strategien fremheves følgende prioriterte innsatsområder: internasjonalt samarbeid, næringsutvikling, kunnskap, infrastruktur, samt miljøvern, sikkerhet og beredskap.

Nord-Norge fremheves som en nøkkelregion for Norges nordområdestrategi. Strategien ønsker å tilrettelegge for at Nord-Norge blir «en av landets mest skapende og bærekraftige regioner» gjennom nye arbeidsplasser og økonomisk vekst. Digitale løsninger, sterkere markedsorientering, og et godt samspill mellom forskningsmiljøer og bedrifter fremheves som viktige tiltak for regionens økonomiske vekst. Videre skal veksten være tuftet på miljø- og samfunnsmessig bærekraft, som innebærer effektive grep for å redusere forurensning og klimagassutslipp, samt et variert arbeidsmarked som samler kompetansen til innbyggerne uavhengig av alder og kjønn. Til slutt fremheves samisk og kvensk kunnskap og tradisjoner som viktige byggesteiner for den økonomiske veksten.

Internasjonalt samarbeid beskrives som essensielt for regionen. Målet er å koordinere de nasjonale behovene med de internasjonale, slik som innenfor infrastruktur, og nærings- og kompetanseutvikling. Grenseoverskridende utfordringer i Arktis, som klimaendringer og ressursforvaltning, kan ifølge strategien kun håndteres i samarbeid med andre land. Relevante samarbeidsorganer for Norge er Arktisk råd, Barentssamarbeidet, Østersjøsamarbeidet, og Den nordligere dimensjon. Spesielt Arktisk råd og Barentssamarbeidet fremheves som betydningsfulle.

Norges samarbeid med Russland trekkes frem. Norsk-russisk samarbeid beskrives som viktig for stabilitet og tillit i nordområdene. Viktige samarbeidsområder er blant annet miljø- og atomsikkerhet, næringsutvikling og kultur, samt folk-til-folk samarbeid i grenseområdene. Ifølge strategien må samarbeidet videreføres på tross av uenigheter om Ukraina, da Norge og Russland «må stå sammen om å løse viktige utfordringer i nord».

Blant Norges sikkerhetspolitiske behov står bevaringen av stabilitet og lav spenning i nordområdene. Av den grunn er det viktig for Norge å balansere sin tette tilknytning til NATO med behovet for å opprettholde samarbeidsforholdet til Russland. Som NATO-medlem ønsker Norge å styrke Forsvarets evne til å operere sammen med allierte tropper i nord. Samtidig ønsker Norge å fortsette samarbeidet med Russland om søk og redning, grensevakt, og håndtering av ulykker og hendelser til havs, samt den direkte kontaktlinjen mellom sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåtens sjef.

Fylkeskommunen er gitt en større rolle for å iverksette og koordinere regionens utvikling. Den lokale utviklingen er kommunenes ansvar. Regjeringen etablerte høsten 2016 Regionalt nordområdeforum for å styrke den helhetlige nordområdepolitikken, og det består av representanter fra Utenriksdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Regjeringens nye stortingsmelding «Mennesker, muligheter og norske interesser i nord» fra november 2020 om norsk nordområdepolitikk bygger videre på nordområdestrategien fra 2017. Stortingsmeldingen fremhever at en rekke aspekter har endret seg siden forrige stortingsmelding om nordområdene ble publisert i 2012. Særlig den endrede geopolitiske situasjonen og klimaendringenes økende effekt fremheves. Den voksende oppmerksomheten fra flere internasjonale aktører medfører at nordområdene forblir Norges viktigste strategiske ansvarsområde. Med det tilhører en offensiv satsning på nordområdene, deriblant en styrking av byer og tettsteder; å lede an i den teknologiske utviklingen; og en styrket nasjonal urfolksidentitet- og kultur. Videre defineres russisk styrkeoppbygging og militær modernisering i nordområdene som en mulig utfordring.

 

Av: Knut Joachim Tanderø Berglyd