Hvordan skal vi håndtere desinformasjon som trussel mot samfunnet?

Desinformasjon sår tvil om hva som er sant og øker konfliktnivået i de diskusjonene man allerede har i et samfunn. Hvordan det påvirker energidebatten og hva vi kan gjøre med det, var tema under Arendalsuka.

Ifølge Global Risk Report 2025 er fortsatt desinformasjon og misinformasjon på toppen over kortsiktige risikoer mot samfunnets samhold og styresett fordi det undergraver tillit og forsterker splittelser innad i og mellom nasjoner. Med et svekket tillitsnivå vil samfunnet lettere kunne destabiliseres og det påvirker demokratiet.

I samarbeid med Miljøstiftelsen Bellona og World Expression Forum hadde UTSYN – Senter for sikkerhet og totalforsvar et arrangement under Arendalsuka 2026 med fokus på nettopp desinformasjon som trussel mot samfunnet.

Daniel Thilo Schroeder, forsker i SINTEF Digital, viste hvordan desinformasjon er en ny trusselmodell vi må forholde oss til: Desinformasjonens formål er å svekke tillit. Vi er på vei mot en realitet hvor vi ikke lenger kan vite om vi snakker med mennesker eller maskiner på nett, enda mindre kan vi over tid klare å skille mellom oppriktige meninger og interessetunge budskap.

Daglig leder i UTSYN, Ingrid Vik, hadde en samtale med Ane Roald, sjef for kontraterror i PST, om hvordan et KI i rivende utvikling utfordrer sikkerheten og vår demokratiske motstandskraft. Noen hovedpunkter fra Roalds refleksjoner:

Roald la vekt på forskjellen mellom hva som er lovlig og ulovlig: Det er lov å mene hva man vil i Norge, det er lov å lyve og det er også lov å formidle hva man vil i Norge. Om du er for eller imot vindmøller, om du støtter den ene eller andre siden i en konflikt eller hvilke politiske preferanser du har. Det som er straffbart, er når fremmede makters etterretningsaktører søker å påvirke et samfunns meningsdannelse. Dette er en relativt ny lov som trådte i kraft 1. juli 2024.

Desinformasjon sår tvil om hva som er sant, det øker konfliktnivået i de diskusjonene man allerede har i et samfunn og virker polariserende. Befolkningen blir i tvil om hverandres motiver, samfunnet kan bli politisk handlingslammet og man mister politisk selvråderett. Dette kan skje gjennom vanlige demokratiske prosesser som vi må beskytte.

Hvordan skal vi som samfunn så håndtere desinformasjon?

Vi må bevare samfunnsdebatten vår, ta vare på evnen til å lytte og til å stå i uenighet. Det vil kreve mer av oss å følge med i samfunnsdebatten når det er så mye mer som skjer. Vi som befolkning må ønske å søke kunnskap og fakta.

På spørsmål om dokumenterte hendelser hvor utenlandske påvirkningsoperasjoner har blitt brukt som virkemiddel, trekker Roald frem presidentvalget i USA i 2016 og valget i Romania i 2024.

Det er lokalvalg i Norge om ett år og her hjemme er vi også sårbare for påvirkningsoperasjoner. PST jobber for å verne om de norske valgene og avverge at slike type hendelser skjer i Norge.

Hvordan kan påvirkning ses i lys av økende radikalisering og i ytterste konsekvens terrorhandlinger?

Ifølge Roald kan desinformasjon og misinformasjon gjøre det vanskeligere å skille mellom konspirasjonsteorier og ekstremisme. Flere konspirasjonsteoretikere er allerede skeptiske til den etablerte sannheten om ulike deler av samfunnet og med økt informasjonsstrøm av desinformasjon kan man gå over til ekstremisme. Det er forstyrrende og forvirrende med mange ulike stemmer i informasjonsstrømmen på en gang. Det kan være vanskelig å skille mellom hva som er sant og ikke sant. I verste fall kan det inspirere folk til å gjennomføre terrorhandlinger og dette har man sett eksempler på allerede.

Sandra Bruflot, direktør for samfunnskontakt i Statkraft, og Tore Morten Wetterhus, administrerende direktør i Glitre Nett, hadde i samtale med Christian Eriksen, fagsjef i Bellona, fokus på energi i et sikkerhets- og beredskapsperspektiv.

På energifeltet er det også meget vanskelig å sette halen på grisen: Det er vanskelig å skille mellom hva som er pro-russisk propaganda plantet for å skape splittelse og hva som er legitim nasjonal motstand mot energi på land i Norge. I verste fall for energisektoren kan dette føre til en handlingslammelse som skaper en enda større sårbarhet.

Bruflot trakk frem at det er to parallelle debatter om energi og desinformasjon. Det er debatter som de på Arendalsuka, der det kan være uenighet, men samtidig under ganske ryddige forhold hvor dialog fortsatt er mulig. Parallelt er det debatter om utbygging av energi på land som foregår i kommentarfelt på sosiale medier og i lukkede grupper hvor det i større grad er skeptikere og konspirasjonsteoretikere som kommuniserer. Der er det ikke mulig å ha en god dialog på samme måte og det er stor risiko for spredning av desinformasjon.

Næringslivet må også ta sin del av ansvaret og være med å forme den offentlige debatten.

Ingunn Trosholmen, CEO i World Expression Forum, inviterte inn politikerne Grunde Almeland (Venstre), Kari Sofie Bjørnsen (Høyre), June Gruer (Ap) og Julie Stuestøl (MDG) for å høre hva de mener om problematikken:

Motstandskraften mot desinformasjon er ytringsfrihet og dialog. Det kan være vanskelig å navigere seg frem til hva som er sant, men sannheten er den samme. Gjennom dialog og kunnskapsformidling er det mulig å finne frem til den.

Det er flere politiske saker som er veldig sårbare for påvirkningsoperasjoner da disse debattene allerede skaper splittelse. For eksempel ble klima, innvandring og pride trukket frem som ekstra utsatte. Man har sett hvordan klimasaker på sosiale medier spinner av gårde på en måte som gjør at man forstår at det ikke er en organisk spredning fra egen befolkning.

Politikerne nevnte at de selv kan gå foran som gode forbilder og begynne med den politiske debatten og det offentlige ordskiftet. De ønsker å illustrere hvordan man håndterer samtaler med motstandere som har veldig ulike meninger. Det er også viktig med dialog og faktisk lytte – og tørre å stå i de ukomfortable samtalene.

Det er i dag ingen politiske rammeverk eller planer for hvordan man kan takle spredning av desinformasjon og misinformasjon, nettopp fordi det ikke er noen som har et tydelig svar på dette. For hvordan skal vi klare å verne om meninger og holdninger som ikke passer til politikken og næringslivets interesser, samtidig som man blokkerer for spredning av desinformasjon. Ytringsfriheten er en av bærebjelkene i det norske demokratiet, vi må verne om den, samtidig som vi unngår at ikke-vennlige aktører utnytter ytringsfriheten mot oss.

Kunnskapsformidling, samarbeid og gode forbilder vil bli helt avgjørende i tiden som kommer.